Skandinavisk interiør fra kjente designere | Länna MöblerSkandinavisk interiør fra kjente designere | Länna MöblerFormgitt av Bruno Mathsson for DUX
Fri frakt på bestillinger over 1 000 kr
Vi matcher pris mot andre forhandlere
Kontakt oss for tillbud på større bestillinger.
100 dagers returrett på lagervarer
1 st
29 900 kr
1 st
15 774 kr
48 458 kr
DUX er et svensk familieforetak med røtter i 1920-tallets Malmö. Siden 1926 har selskapet arbeidet med å skape møbler og senger som kombinerer komfort, kvalitet og lang holdbarhet.
Produksjonen finner sted i Sösdala i Sør-Sverige, der håndverk og teknologi møtes i en rolig og grundig prosess. Hver seng og hvert møbel blir produsert med fokus på materialer, funksjon og følelse.
Efraim Ljung grunnla DUX i 1926 med ambisjonen om å forbedre menneskers hvile. Den første DUX-sengen ble utviklet etter tester som viste hvordan fjæring kunne gi kroppen bedre støtte.
I fabrikken i Sösdala arbeider i dag flere generasjoner håndverkere. Erfaringen har blitt videreført i snart et århundre, noe som gjør at hvert produkt bærer med seg kunnskap og tradisjon.
DUX-sengene er kjent for sin unike konstruksjon og høye komfort. Fjærsystemet i stål tilpasser seg kroppens bevegelser og gir jevn støtte gjennom hele madrassen.
Hver seng bygges med materialer som stål, lateks og bomull. Kombinasjonen gir en balanse mellom fasthet og smidighet, som skaper naturlig hvile og bedre søvnkvalitet.
Sengene er designet for å vare lenge. Takket være den modulære oppbygningen kan deler byttes ut, noe som gjør DUX-sengen både holdbar og tilpasningsdyktig over tid.
I tillegg til senger produserer DUX et møbelsortiment som deler de samme verdiene. Kolleksjonen består av sofaer, lenestoler, fotskamler, bord og stoler preget av skandinavisk design og tydelige former.
Materialene velges med omhu. Tre, stål og tekstiler kombineres på en måte som gir møblene både stabilitet og varme. Hvert møbel er laget for å vare i mange år og eldes med skjønnhet.
Flere av DUX sine mest kjente møbler er utviklet i samarbeid med Bruno Mathsson. Lenestolene Jetson, Karin og Pernilla er tre av disse modellene som har blitt symboler på svensk design.
Jetson-lenestolen kjennetegnes av sin luftige konstruksjon og ergonomiske sete, mens Karin har en mykere og mer omsluttende form. Lenestolen Pernilla kompletterer dem med en mer hvilende form som følger kroppens posisjon og gir avlastende støtte. Alle representerer balansen mellom komfort og funksjon som er typisk for DUX.
Forskning har alltid vært en del av DUX sitt arbeid. Selskapet studerer bevegelsesmønstre og trykkfordeling for å forstå hvordan møbler påvirker kroppen.
Fjærsystemet Pascal er et resultat av denne utviklingen. Det gjør det mulig å justere fastheten i ulike deler av madrassen for personlig komfort og bedre støtte.
DUX arbeider langsiktig med bærekraft og ansvar. Gjennom lokal produksjon i Sverige kan selskapet følge hele verdikjeden og sikre høy kvalitet i hvert trinn.
De utskiftbare delene i senger og møbler reduserer behovet for nyproduksjon og gjør det enklere å bevare produktene i mange år. For DUX handler bærekraft om å ta vare på både materialene og menneskene som bruker dem.
DUX har gjennom nesten et århundre hatt en selvsagt plass i svensk designhistorie. Selskapet har skapt møbler og senger som har blitt internasjonalt anerkjent for sin kombinasjon av form, funksjon og omsorg for detaljer.
Å velge DUX handler om å verdsette håndverk, kvalitet og komfort i balanse – et uttrykk for svensk design der tradisjon og utvikling møtes i hvert produkt.
Bruno Mathsson (1907–1988) regnes som en av Sveriges mest innflytelsesrike formgivere innen møbeldesign. Gjennom hele karrieren utviklet han stoler, lenestoler og bord som kombinerte teknisk innovasjon med omtanke for menneskekroppen. Resultatet ble møbler som i dag betraktes som klassikere – men som fortsatt brukes for sin funksjon og tidløse estetikk.
Mathsson ble født i Värnamo i Småland og vokste opp i familiens lille snekkerverksted, drevet av faren. Der lærte han håndverket fra grunnen av og begynte tidlig å eksperimentere med bøyd tre, sadelgjord og praktiske, sammenleggbare konstruksjoner. Ved å utforske sittets mekanikk – både i teori og praksis, og noen ganger så konkret som å studere kroppens avtrykk i snø – utviklet han sin egen metode for å designe funksjonelle og ergonomiske møbler.
Flere av Bruno Mathssons møbler finnes i dag i kolleksjonene til internasjonale produsenter som Fritz Hansen og Dux. Samarbeidet med disse selskapene gjorde det mulig å vise frem møblene hans langt utenfor Sveriges grenser. Eksportproduksjonen hans nådde blant annet Danmark, Nederland og Portugal, og bidro til å gjøre hans design kjent for et bredere internasjonalt publikum.
Mathssons gjennombrudd kom i 1931, da han på oppdrag fra Värnamo sykehus designet en stol som ble brukt både av personalet og pasientene. Den første store oppmerksomheten kom imidlertid året etter, da han fikk mulighet til å vise frem møblene sine i en separatutstilling på Röhsska museet i Göteborg. Dette markerte starten på noen hektiske år med internasjonale utstillinger – blant annet i Paris i 1937 og New York i 1938.
Gjennom store deler av sitt liv arbeidet Mathsson konsekvent med samme idé: å utvikle møbler som gjør det komfortabelt å sitte, uten å gå på kompromiss med funksjon eller uttrykk. Han formga stoler som Pernilla, Eva og Karin, samt bord og salongbord med enkle, men teknisk gjennomarbeidede konstruksjoner. Også Superellips-serien, utviklet sammen med Piet Hein, er et eksempel på hans arbeid med balanse mellom form og funksjon.
Bruno Mathssons hjem i Värnamo fungerte både som bolig og eksperimentverksted. Det var her han utviklet sitt patenterte vindussystem Bruno Pane, som ble brukt i flere glasshus i Sverige og Danmark. Bygningene kjennetegnes av store åpne flater og en nærhet til naturen. Han tegnet også glasshus i blant annet Nederland, noe som viser hvordan formspråket hans strakte seg fra møbler til arkitektur.
Blant Mathssons mest kjente møbler finner vi Jetson-serien. Jetson 66 ble utviklet som en hvilestol med svingfunksjon og understell i metall. Den kombinerer teknisk presisjon med ergonomisk komfort, og modellen ble produsert i mange år av Dux. Jetson ble raskt populær og fikk stor utbredelse både i Sverige og internasjonalt.
Mathsson viste gang på gang vilje til å videreutvikle sine produkter, og Jetson er et tydelig eksempel på hvordan han klarte å forene tradisjonelle materialer som lær og tekstil med moderne teknologi. Muligheten for å justere stolen i ulike posisjoner gjorde den ekstra funksjonell.
En annen av Mathssons mest verdsatte møbler er Pernilla-stolene. Pernilla 2 og Pernilla 3 ble utviklet i ulike perioder, men begge beholdt sin skulpturelle karakter og ergonomiske presisjon. Pernilla 3 ble spesielt kjent for sin balanse mellom komfort og letthet. Ved å kombinere en sete i sadelgjord eller tekstil med bøyd tre, skapte Mathsson en hvilestol som fortsatt er ettertraktet den dag i dag.
Pernilla-stolene viser tydelig Mathssons evne til å arbeide i skjæringspunktet mellom teknikk og følelse. De er praktiske, komfortable og tilpasset langvarig sittende – og brukes fortsatt, ikke som historiske gjenstander, men fordi de fungerer både praktisk og estetisk.
Bruno Mathssons liv og virke vitner om en formgiver som viet det meste av sin karriere til å utvikle møbler for mennesker – ikke for representasjon. Han fikk internasjonal anerkjennelse, men arbeidet alltid ut fra basen i Värnamo. Gjennom samarbeid med selskaper som Dux og Fritz Hansen kunne han spre idéene sine videre til et større publikum.
I tillegg til stoler, lenestoler og bord, tegnet han også glashus i Sverige og Danmark, med store, åpne flater og det patenterte vindussystemet Bruno Pane. Bruno Mathsson (1907–1988) var en visjonær, men fremfor alt en praktisk formgiver – en designer som sørget for at møblene hans faktisk fungerte i hverdagen.
Hans arv lever videre gjennom klassikere som Jetson 66 og Pernilla 3, og gjennom muligheten til å kjøpe møblene hans den dag i dag – både i Sverige og på det internasjonale markedet.
Bruno Mathsson-prisen, som deles ut til fremstående formgivere, er en del av denne arven og ble i 2024 tildelt Fredrik Paulsen, virksom innen samtidssvensk design.
