Nils Strinning møbler – side 3

Nils Strinning, født 8. desember 1917 i Kramfors, var en svensk arkitekt og designer. Faren var folkeskolelærer, og familien kom fra gården Strinning i Bjärtrå. Da Nisse var i tenårene, flyttet familien til Örnsköldsvik. Nisse ble tidlig interessert i trearbeid og jobbet i feriene på et snekkerverksted.

Mellom 1940 og 1947 studerte han arkitektur ved Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm (KTH), der han traff Kajsa Svanholm. Paret giftet seg i 1944. Ved siden av studiene designet paret en vask laget av plastbelagte metalltråder. Vasken, som fikk navnet "elfa", ble raskt svært populær, og de fulgte opp med søppelbøtter, gryteholdere, såpe- og badekurver og trådbrett. Ideen til stålkonstruksjonen "elfa" ble solgt til Arne Lydmar. Arne startet ingeniørfirmaet Elfa, som i dag er markedsledende i Europa på sitt felt.

Vasken var også utgangspunktet da ekteparet designet hyllen som ble vinnerbidraget i en konkurranse initiert av Bonnierbiblioteket og Svenska Hantverksföreningen i 1949. Konkurransen gikk ut på å utvikle en hylle som skulle være billig, lett å frakte og enkel å montere og sette opp. String ble et kostnadseffektivt og fleksibelt bokhyllesystem som kunne utvides etter hvert som eiernes boksamlinger vokste.

De elegante og delikate trådene minner om en elegant stige som klatrer oppover veggene. Og det er gavlene som gir Stringhyllan sin karakteristiske stil. Den geniale løsningen og den enkle modernistiske designen ble raskt en favoritt da den ble introdusert, og den ble raskt en salgssuksess. Etter hvert ble hyllen eksportert, først til Skandinavia, men snart til hele verden.

I 1952 dannet han de to selskapene String Design AB og Swedish Design AB. Samtidig utviklet hyllen seg i løpet av 1950- og 1960-tallet til et stort og avansert hyllesystem. Med uendelige kombinasjonsmuligheter ble det skapt både gulvstående og veggmonterte hyller i ulike størrelser. Mot slutten av 1950-tallet fikk gulvbokhyllene en dypere hylle for den nye moderniteten - fjernsynet. Paret eksperimenterte også med alternativer til den klassiske trådgavlen. Dette førte til String Plex-serien med plexiglassgavler i 1954.

Nisse Strinning klarte ikke helt å gjenta suksessen med String-hyllen. Stolene hans vakte ikke særlig oppsikt, og hans design med spennben på bordene fikk konkurranse av hans egne medarbeidere Bruno Mathsson og Piet Hein.

På 1960- og 1970-tallet designet Nisse og Kajsa imidlertid en rekke vellykkede plastobjekter. I dag har disse objektene fått nytt liv og er ettertraktet blant samlere. I 1984 tegnet han stolen High Tech for Grythyttan Stålmöbler.

Siden oppstarten i 1949 har String-designet mottatt en rekke prestisjetunge internasjonale priser. I dag har String-hyllen fått et skikkelig løft og produseres igjen, både i standardutførelse med wireender og med plexiglassender String Plex.