Bruno Mathsson sofabord

Faren, Karl Mathsson, var snekker, så Brunos yrkesvalg var nok ikke så vanskelig. Bruno fikk aldri noen teoretisk utdannelse, men ble opplært i farens fabrikk, der det hovedsakelig ble bygget klassiske møbler. Gjennom ulike møbelmagasiner, som han lånte fra Röhsska Konstslöjdmuseet i Göteborg, fikk han snart øynene opp for funksjonalismens idealer.

Den første stolen Mathsson tegnet, var Gräshoppan. Den hadde en buet treramme og sete i sadelskinn og ble tegnet i 1931 for Värnamo sjukhus. Stolene ble imidlertid ikke verdsatt av verken personalet eller pasientene og ble umiddelbart stuet bort på loftet på sykehuset. Mathsson ga imidlertid ikke opp og fortsatte å utforske sittemekanikken både praktisk og teoretisk. I 1936 fikk Mathsson muligheten til å stille ut møblene sine på en separatutstilling på Röhsska museet for kunst og kunsthåndverk. Utstillingen ble et gjennombrudd, og Mathsson ble invitert til å delta på verdensutstillingen i Paris året etter. Suksessen innebar hektiske år for den lille familiebedriften, som solgte det meste av produksjonen til eksport. Utbruddet av andre verdenskrig i 1939 satte imidlertid en stopper for denne ekspansjonen, og Mathsson måtte basere seg på det vanskeligere hjemmemarkedet. Mathsson fortsatte imidlertid å utvikle produktene sine og begynte å designe praktiske og sammenleggbare spisebord. I denne perioden produserte han den klassiske hvilestolen Pernilla 2 (1944) og hvilestolen Pernilla (1945), oppkalt etter DN-journalisten Pernilla Tunberger som besøkte ham for et intervju i 1943. Den viktigste kvinnen i hans liv, hans kone Karin Swärd, fikk også et møbel oppkalt etter seg. Den polstrede lenestolen Karin hadde forkromet understell og ble presentert i 1969.

Bruno Mathsson er en av Sveriges mest internasjonalt anerkjente formgivere. Siden 1964 har møblene hans vært permanent utstilt på Bella Center i København. Han har mottatt en rekke utmerkelser, blant annet Gregor Paulsson-statuetten fra Svenska Slöjdföreningen (1955), Prins Eugens guldmedalj (1965), Ridder av Vasaordenen (1967), Member of the Royal Society of Art, London (1978) og utnevnt til professor av den svenske regjeringen (1981).

I tillegg til stoler, lenestoler og bord tegnet Mathsson også 35 såkalte glasshus i Sverige, Danmark, Nederland og Portugal, hvorav flere hadde et patentert vindussystem - Bruno Pane - som muliggjorde store åpne veggflater. Bruno Mathssons sommerhus i Frösakull i Halmstad fra 1960 er fredet siden 2007.

For mer informasjon om hans første glasshus, møbler og annet - se Bruno Mathsson-senteret.